Takk

Å gudskjelov for ripene
og stripene og flekkene
jeg finner rundt på
bordene og stolene og trekkene!
Å gudskjelov for sprekken
i en roset ongekopp!

Det kjennes rart og gripende,
små føtter kommer trippende
med fjeset trist og sippende
og klår på fanget opp.

Jeg stryker barnekinnene
og drukner mig i minnene
som strømmer på fra trinnene
i livets trange klopp

Å gudskjelov for årene
for lykken og for tårene
for rosene og sårene,
for alle slitte nevene
til dem som tungt og strevende
har staket leia opp.

Kaspara Mørk (1982)



Ég hef áður sett inn ljóð eftir Kaspara Mørk á bloggið. Kaspara Mørk var fædd árið 1907 í Enebakk í Noregi og var bóndakona á sínum yngri árum. Þegar fór að hægjast um, fór hún að skrifa bæði ljóð og sögur og ljóðin vitna mörg um langa lífsgöngu. Ég hef alltaf haft gaman af bæði ljóðum og sögum sem bera vitni um þroska höfundar og það er sennilega þess vegna sem ég kolféll fyrir þessum höfundi við fyrsta lestur.